Forsvarets historie på Krøttøy og Meløyvær
Krøttøy radar
Under den "Kalde krigen" var en av sjøforsvarsdistriktets hovedoppgave å sørge for overvåking og kontroll av sitt sjøområde. Med hjemmel i Kgl.res. av 9.feb.68 og Kgl.res. av 2.sep.83 ble overvåkingen satt i system i den hensikt å forsyne distriktet med informasjoner om mulig uhjemlet aktivitet i de indre prioriterte farvannene. Det ble lagt stor vekt på å utstyre fort og stasjoner med radarutstyr.
I løpet av 1954 hadde alle fortene, unntatt Trondenes, varslingsradar av type AN/SPN-5 eller Decca 974. I tillegg hadde stasjonene Elgsnes og Krøttøy varslingsradar av type AN/SPN-5. Implementeringen av radarutstyr skjedde såvidt hurtig at fremføring av strøm fra nett eller aggregater ble hengende etter. Det samme gjaldt oppføring av egnede fasiliteter for radarstasjonene. Dette i tillegg til stor mangel på teknisk radarpersonell førte i denne perioden til betraktelige problemer for vedlikeholdet av radarutstyret.
Harstad festning (HARF) foreslo allerede i 1960 at ANSP/N-5 radaren på Krøttøy ble utskiftet med en mer effektiv 10 cm. radarstasjon som også hadde IFF interrogator. Festningen ønsket å gjøre Krøttøy til hovedradarstasjon med fast bemanning. Dette på grunn av den gunstige posisjon Krøttøy har for overvåking og identifisering av fartøyer i Andfjord/Vågsfjordområdet. Man pekte også på at radaren på Krøttøy ville bli et viktig supplement til kystradarene på Hillesøy og Langenes.
I skriv av 18/5-61 fornyet festningen sin anmodning og redegjorde samtidig for de bygningstekniske tiltak som ville bli nødvendig.
I skriv av 12/10-61 fra SOK meddeles HARF at FD hadde godkjent utbygging av radarstasjon på Krøttøy med radar AMES 14 som erstatning for AN/SPN 5.
Utbyggingen var kostnadsberegnet til kr.400.000 og skulle inngå i det totale prosjekt i fortifikatorisk utbygging av Skrolsvik fort. Når radaren på Krøttøy var ferdig utbygget forutsattes at Elgsnes radarstasjon ble nedlagt. Utbedringsarbeidene på Krøttøy radarstasjon var fullført, og stasjonen satt i drift pr.1/9-63. Krøttøy radarstasjon AMES-14 utskiftet med et 1 stk. dual interswitched 10 cm. og 3 cm. KELVIN HUGHES radar. I drift pr. 1/9-73.
Meløyvær fort
I juni 1976 fremsendte Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) til Forsvarets overkommando (FO) en rekognoseringsrapport om gruppering av et 2 kanoners 12 cm. batteri i området Krøttøy/Meløyvær i Andfjorden som erstatning for Skrolsvik fort.
Konklusjonen var at gruppering av et slikt batteri i det angitte området var mulig. 15 mai 1979 sendte Generalinspektøren for sjøforsvaret (GIS) ut sitt grunnleggende direktiv for utforming og gruppering av KA fort med 120 mm. tårnkanoner. Samtidig oppnevnte han en prosjektgruppe med oppdrag å påbegynne planleggingen av de nye batteriene.
Prosjekt nr. 1. var/ble bestemt skulle grupperes innen Harstad sjøforsvarsdistrikt (HSD) som erstatning for 15 cm batteriene på Skrolsvik og Grøtavær. HSD var tiltenkt 2 batterier a 2 kanoner av de nye kanonene. Bare det ene av de to batteriene skulle planlegges i første omgang. I sine kommentarer til GIS's grunnleggende direktiv foreslo Sjef HSD oppdraget til det nye batteriet som etter hans mening primært burde dekke eksisterende oppdrag for Skrolsvik og Grøtavær.
Rekognosering av batteriet Andfjord/Vågsfjord var fullført i 1979 og prosjekteringen var i full gang i 1980. Planen forutsatte byggestart i 1983. Meløyvær fort ble overtatt av HSD 13/9-1989. Skrolsvik fort ble nedlagt som stridsanlegg 27 juni 1989 og besetningen ble overført til Meløyvær fort for å være et apparat under evalueringen av fortet.
Avdelingen, ca 100 mann, ble forlagt på Trondenes. En vedlikeholdsbesetning på ca 30 mann var fast forlagt på Krøttøya. Avdelingen på Trondenes reiste ukentlig ut til Meløyvær fort for evaluering og utdanning frem til sommeren 1993. Da ble personellet overført til Nes fort ved Lødingen for videre utdanning og trening.
Meløyvær fort fikk status som mobiliseringsfort og den totale mobiliseringsbesetningen var på ca 480 mann. Det ble opprettet en vedlikeholdsbesetning på ca 20 mann som var fast stasjonert på fortet. De fleste av disse bodde i Harstad og var ukependlere. Oppgaven til besetningen var ”å holde kruttet tørt” samt vakthold og sikring.
For å gi besetningen tilfredsstillende bo- og arbeidsforhold ble det oppført et administrasjonsbygg (Valhall) som stod ferdig nov 1995. Denne besetningen ble gradvis redusert i antall mann og i desember 2002 ble vedlikeholdsavdelingen lagt ned. Alt vedlikehold ble deretter utført av personell fra Harstad og Ramsund som ved behov reiste til fortet på dagsturer. Stortinget har bestemt at fortet skal utfases og arbeidet er allerede i gang.
Sjøtransport
En meget viktig brikke for den daglige drift av fortene, og ikke minst i mobiliseringssammenheng, har alltid vært tilfredsstillende tilgang på sjøtransport. HSD 15 «Krøttøy» ble overtatt av HSD som nybygg i 1978 og var i drift helt til distriktet ble nedlagt. Fartøyet ble ofte benyttet til materiell- og personelltransport fra Harstad til Meløyvær fort. Den 12. august 1988 overtok HSD sitt nye personelltransportfartøy som var spesielt konstruert for hurtig transport av en beredskapsavdeling fra Harstad til beredskapsfortet. Det var HSD 12 «Garsøy», bygget i plastlaminat på Brødrene Å i Eikefjorden (Sunnfjord). Lengde 34 m, bredde 7 m, passasjerkapasitet 80 personer. Maks fart 27 nm/t. Maks dekkslast 2,5 tonn. Fartøyet ble i 1996 overført til Kystvakten til bruk i den indre kystvakttjeneste.